Supersaturert

Supersaturert refererer til en løsning som inneholder mer oppløst stoff enn den normale likevektsoppløsningen ved den angitte temperaturen og trykket. Tilstanden er metastabil og vil ofte gå over i en normal oppløsning ved krystallisering dersom en nukleasjonsprosess oppstår eller forholdene endres.

Metoder inkluderer å oppløse ved høy temperatur og sakte kjøle ned, ved fordamping av løsemiddel, eller ved å oppnå forhold der krystallisering er hindret i kort tid. Uten en kjernen eller seed kan løsningen forbli supersaturert.

Nukleasjon er den prosessen som starter krystallisering; små partikler eller bobler i løsningen fungerer som kilder til kjernedannelse.

Bruksområder: i kjemisk industri og farmasi brukes supersaturasjon for å kontrollere krystallisering og dermed løselighet og biotilgjengelighet; i meteorologi er luft supersaturert når vanndampinnholdet overstiger metningspunktet, noe som fører til kondensering og skydannelse.

Til sammen gir supersaturasjon innsikt i forholdet mellom temperatur, trykk, løselighet og kinetikk, og viser hvordan den dynamiske balansen mellom oppløsning og krystallisering styrer tilgangen på faste stoffer fra løsninger og damp.