Sulfittforbindelser

Sulfittforbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder sulfittgruppen, SO3^2−, eller relaterte avledninger som bisulfitt (HSO3−) og sulfitestere. I vann forekommer sulfitt som sulfittanioner og bisulfitanioner; pH bestemmer hvilken form som dominerer (bisulfitt i svak syre, sulfitt i base). De mest vanlige saltsformene er natriumsulfitt Na2SO3 og kaliumsulfitt K2SO3, mens natriumbisulfitt NaHSO3 og natrium metabisulfitt Na2S2O5 også er viktige.

Produksjon og forekomst: Sulfitter dannes ved løsning av svoveldioksid i vann eller ved forbrenning av svovelholdige materialer. De forekommer naturlig i små mengder og brukes industrielt som reduserende midler.

Egenskaper og reaksjoner: Sulfittanionet er et relativt sterkt reduserende middel og oksideres lett til sulfat. Ved sur løsning avgis SO2-gass. Sulfittforbindelser reagerer med visse organiske forbindelser og brukes som konserveringsmidler og antioksidanter i mat og drikke.

Bruksområder: I mat og drikke brukes sulfittforbindelser som konserveringsmidler og antioksidanter for å hindre oksidasjon og misfarging, særlig i tørkede frukter, hvitvin og sauser. I papir- og tekstilindustrien brukes natrium- og kaliumsulfitt i bleking. I kjemi brukes sulfittestere i syntese og som reduksjonsmidler.

Helse og sikkerhet: Enkelte personer er sensitive for sulfitter og kan få astmasymptomer eller allergiske reaksjoner ved inntak eller innånding. Produkter som inneholder sulfitter må merkes i mange land.

Miljø og avhending: Sulfitter oksideres til sulfat i miljøet og brytes ned. Nedbrytingen varierer med miljøforhold.