Substantivbøyning

Substantivbøyning er ordets bøying av substantiv i norsk grammatikk. Den beskriver hvordan norske nouns endrer form for å uttrykke grammatikk som nummer (entall og flertall), kjønn og, i noen tilfeller, bestemthet. I moderne norsk er det to hovedkjønn (felles/kjønn og intetkjønn) og to måter å markere bestemthet på. Bøyningene varierer noe mellom bokmål og nynorsk, og mellom ulike dialekter.

De viktigste bøyningskategoriene er nummer, bestemthet og kjønn. Nummer sier noe om entall eller flertall. Bestemt form markeres ofte ved vedlegg til substantivet eller ved bruk av determiner. Kjønn påvirker hvilken form slutten eller determineren får, og gir ofte variasjon i både entall og flertall. Genitiv eller egennavnets possessive form brukes for å uttrykke eierskap, vanligvis med en possessivending (-s) eller ved hjelp av possessive pronomen.

I praksis er substantivbøyning fasilisert gjennom faste mønstre og noen uregelmessige ord. Noun classes/inflection groups bestemmer hvilket plural- eller bestemthetsmorfem som brukes, og dette varierer mellom bokmål og nynorsk. Mange ord følger generelle regler, men det finnes unntak og spesielle klasser.

Eksempler (underforstått bokmål): Bok – entall ubøyd bok; entalls bestemt bok_e_n -> boka; bøker (ubøyd flertall); bøkene (bestemt flertall). Hus – entall ubøyd hus; entalls bestemt huset; hus (ubøyd flertall); husene (bestemt flertall). Barn – entall ubøyd barn; entalls bestemt barnet; barn (ubøyd flertall); barna (bestemt flertall).

Substantivbøyning er sentral for korrekt setningsbygging og samsvar i norsk, og utforskes i grammatikkverk og ordbøker.