Subjunksjoner

Subjunksjoner, eller underordnede konjunksjoner, er ord som innleder en underordnet setning og binder den til en hovedsetning. De uttrykker logiske og tidsmessige forhold mellom de to delene, slik at man kan bygge mer komplekse og nyanserte setninger. Typiske forhold som kan markeres av subjunksjoner inkluderer tid, årsak, betingelse, formål, konklusjon og motsetning.

Vanlige subjunksjoner på norsk inkluderer at, fordi, når, hvis, om, siden, etter at, før, så snart, mens, derfor, for at, slik at, selv om og til tross for at. Eksempler: Jeg vet at han kommer. Vi ble inne fordi det regner. Når jeg får fri, ringer jeg deg. Hvis været er bra, drar vi på tur. Jeg lurer på om han er hjemme. Etter at møtet er ferdig, går jeg hjem. For at jeg skal lære norsk, øver jeg hver dag. Selv om det regner, går vi ut.

Syntaksen i setninger som bruker subjunksjoner følger ofte en enkel struktur: hovedsetningen står først, og den underordnede setningen følger etter, innledet av subjunksjonen. I underordnede setninger har verbet ofte vanlig ordstilling med subjekt, deretter verb, i motsetning til visse hovedsetninger der inversion kan forekomme. Subjunksjoner brukes i både tale og skrift, og de fleste kan uttrykke formell og uformell tali.