Subduksjonsoner

Subduksjonsoner er geologiske trekk der en tektonisk plate glir under en annen. Dette fenomenet er en sentral mekanisme for plate-tektonikk og er ansvarlig for en rekke geologiske prosesser, inkludert jordskjelv og vulkanisme.

Når en oseanisk plate møter en kontinental plate, eller en tettere oseanisk plate møter en mindre tett oseanisk plate, vil den tettere platen synke ned i mantelen. Denne synkende platen kalles den subdukterende platen. Prosessen skjer langs en skrå linje kalt en subduksjonssone, som ofte er markert av en dyp havgrøft på overflaten.

Oppvarming og trykk i mantelen fører til at vann som er fanget i mineralene i den subdukterende platen, frigjøres. Dette vannet senker smeltepunktet til den omkringliggende mantelen, noe som fører til dannelse av magma. Dette magmaet stiger opp mot overflaten og kan danne vulkaner, spesielt langs kanten av den overliggende platen, i det som kalles en vulkansk bue.

Jordskjelv er svært vanlige i subduksjonsoner. De oppstår på grunn av friksjon og stress som bygges opp mellom de to platene mens de beveger seg mot hverandre. De mest kraftige jordskjelvene som registreres, oppstår ofte i disse sonene. Subduksjonsoner er derfor områder med høy geologisk aktivitet.