Strålingsvarme

Strålingsvarme er varme som overføres mellom objekter ved elektromagnetisk stråling, vanligvis i det infrarøde området. I motsetning til konvektiv oppvarming som varmer luften, varmer strålingsvarme primært mennesker og overflater gjennom direkte absorpsjon av infrarød stråling.

Alle varme kilder avgir infrarød stråling i samsvar med temperatur og emisivitet. Strålingsvarmen sprer seg uten å oppvarme luften i stor grad og blir absorbert av personer og objekter som står i linje med kilden. Emisivitet varierer mellom materialer og påvirker hvor effektivt varme overføres.

Vanlige strålingskilder i bygg er solen, infrarøde panelvarmere, varme gulv og peiser. Infrarøde paneler kan levere kort- eller langbølget IR, hvor kortbølget IR gir rask oppvarming og langbølget IR gir jevnere varme. Under gulvvarme avgis varme primært gjennom gulvet og stråler opp mot rommet.

Fordeler med strålingsvarme inkluderer behagelig varme ved lavere lufttemperatur, mindre trekk og mulighet for effektiv soneoppvarming. Det gir rask respons i visse oppsett og passer godt sammen med lavtemperatur-varmesystemer og god isolasjon.

Ulemper inkluderer avhengighet av linjesyn og flatevalg; store rom eller dårlig refleksjon kan kreve flere kilder. Strålingsvarme varmer også områder langsomt uten direkte stråling, og installasjon må følge sikkerhetsstandarder og veiledning for å unngå overoppheting.