Stoppkodonene

Stoppkodonene er kodoner som signaliserer avslutningen av proteinsyntesen under translasjon. De koder ikke for noen aminosyre og fungerer som et sluttpunkt for avlesningen av mRNA på ribosomet.

I den standard genetiske koden er det tre stoppkodoner: UAA, UAG og UGA. I DNA-språket tilsvarer disse TAA, TAG og TGA.

Når ribosomet leser et stoppkodon i A-setet, rekrutteres en avslutningsfaktor som hydrolyserer peptidbindingen mellom polypeptidet og tRNA i P-setet, og frigjør det nyeste proteinet. Deretter løsnes ribosomet fra mRNA og tRNA.

I bakterier er stoppkodonene gjenkjent av avslutningsfaktorene RF1 og RF2, mens RF3 hjelper til med frigjøring og ribosomgjenoppretting. I eukaryoter gjenkjenner eRF1 alle tre stoppkodonene, ofte i samspill med eRF3.

Det finnes unntak og nyanser. Selenocystein og pyrrolysine kan innsettes ved spesielle mekanismer som bruker stoppkodonene i stedet for å signalisere terminering i visse organismer. Dessuten kan lesing gjennom stoppkodon forekomme ved kontekstavhengige effekter i noen tilfeller.

Betydning: Stoppkodonene er en kritisk del av den genetiske koden og bidrar til presis proteinsyntese og regulering av genuttrykk.