Stabilitetstilskudd

Stabilitetstilskudd, eller en stabilitetstilskuddsordning, er en form for offentlig økonomisk støtte som har som formål å redusere inntekts- eller prisvolatilitet for virksomheter i bedrifters eller næringers økonomi. Ordningen brukes særlig i sektorer som opplever store svingninger i markedsforholdene, for eksempel landbruk, fiskerinæring og andre primærnæringer, men begrepet kan også benyttes i andre næringer der prisene eller inntektene er volatile.

Mekanismen for stabilitetstilskudd varierer, men omfatter ofte betalinger som enten er faste eller basert på inntekts- eller prisgap. Tilskuddet utløses når markedsprisene faller under bestemte terskler eller når inntektene faller under definerte nivåer, og utbetalingen kan være et estimert beløp eller en andel av tapet. Finansieringen skjer vanligvis gjennom statsbudsjettet eller sektorspesifikke fond, og ordningen følger ofte regler for søkerregistrering, dokumentasjonskrav og regelverk knyttet til offentlig støtte og konkurranseforhold.

Administrasjonen ligger vanligvis hos relevante offentlige myndigheter og byråer, med regelmessig evaluering av effekt, kostnader og potensielle avfall i markedet. Fordeler ved stabilitetstilskudd inkluderer redusert inntekts- og prisustabilitet, bedre planleggings- og investeringsforutsigbarhet, samt beskyttelse av sysselsetting og distriktsstruktur. Ulemper kan være kostnader for statsbudsjettet, risiko for markedsforstyrrelser eller moralhazard, og kompleksitet i beregning og regelverk. Ordningen er ofte underlagt revisjon og tilsyn for å sikre proporsjonalitet og etterlevelse av juridiske rammer.