Spesifikasjonsgrense

Spesifikasjonsgrense, eller spesifikasjonsgrenser, refererer til de krav som angir hvilke verdier som er akseptable for en parameter i et produkt eller en prosess, slik de er definert i design- eller kontraktsdokumenter. Det finnes en nedre spesifikasjonsgrense (LSL) og en øvre spesifikasjonsgrense (USL). Verdier innenfor disse grensene anses som samsvarende, mens målinger utenfor grensene ofte klassifiseres som avvik eller ikke-samsvar.

Spesifikasjonsgrenser er ofte relatert til, men forskjellige fra,Tolerance. Spesifikasjonsgrenser angir hva som er tillatt i henhold til kravene fra kundene eller funksjonelle spesifikasjoner, mens toleranser beskriver produksjonsmålt avvik rundt en targetverdi eller nominel verdi. Designet kan sette spesifikasjonsgrenser som er større, mindre eller like bred som produksjonstoleranser, avhengig av krav og risiko.

Bruk av spesifikasjonsgrenser skjer i kvalitetsstyring og produksjon. Ved måling av produkter sammenlignes resultatene med LSL og USL for å avgjøre samsvar. Data brukes også i akseptansesykler og i statistisk prosesskontroll (SPC) for å vurdere om en prosess har tilstrekkelig evne til å møte kravene, ofte uttrykt gjennom prosesskapasitetindekser som Cp og Cpk.

Eksempel: et motorfeste kan ha en målverdi på 50,0 mm, med LSL 49,5 mm og USL 50,5 mm. Målinger mellom disse grensene er godkjente; målinger utenfor regnes som ikke-samsvar og kan utløse korrigerende tiltak.

Spesifikasjonsgrenser dokumenteres i tekniske tegninger og kvalitetssystemer, og brukes i leverandørvalg, inspeksjon og godkjenning. Terminologien kan variere noe mellom bransjer, men kjernen er at grensene definerer hva som anses som akseptabelt.