Spesifikasjonsgrenser

Spesifikasjonsgrenser er de øvre og nedre verdiene som en egenskap ved et produkt må ligge innenfor for å være i samsvar med kravene i en spesifikasjon eller fra kunde. De to grensene kalles ofte øvre spesifikasjonsgrense (USL) og nedre spesifikasjonsgrense (LSL). Spesifikasjonsgrenser bestemmer hva som er akseptabelt, og en måling som ligger utenfor disse grensene anses som avvik eller feil.

Spesifikasjonsgrenser er ofte knyttet til design- og produksjonstoleranser. Toleransen beskriver hvor mye en egenskap kan variere fra målet, mens spesifikasjonsgrenser angir det akseptable området for at et ferdig produkt eller en komponent blir godkjent. Ved inspeksjon og kvalitetskontroll brukes disse grensene til å avgjøre om en enhet er konform.

I praksis defineres spesifikasjonsgrenser i tekniske tegninger, kravspesifikasjoner og regulatoriske standarder. Målinger evalueres mot USL og LSL; utenfor grensene resulterer i avvik eller avslag. Innen statistisk prosesskontroll brukes også prosesskapasitetsmål som Cp og Cpk for å vurdere om en prosess er i stand til å produsere innenfor grensene.

Eksempel: hvis et mål har en spesifikasjon på 20,0 mm med toleranse på ±0,2 mm, er USL 20,2 og LSL 19,8. En måling på 20,3 mm er utenfor grensen og vil normalt bli avvist.

Se også: toleranse, kvalitetskontroll, måleteknikk, ISO-standarder.