Speilbildforhold

Speilbildforhold er forholdet mellom et objekt og dets speilbilde som oppstår når objektet plasseres foran en plan speil. Speilbildet fremtrer som en nøyaktig kopi av objektet i avstand fra speilplanet, men med venstre og høyre omvendt i forhold til speilaksen. For hvert punkt P tilhørende objektet finnes et tilsvarende punkt P' på motsatt side av speilplanet med samme avstand fra planet. I geometrien er speilbildforhold derfor en speiling: en isometrisk transformasjon med determinant -1 som bevarer avstander og vinkler, men reverserer objektets orientering.

I visuelle og praktiske sammenhenger beskriver speilbildforhold ofte forskjellen mellom et objekt og dets speilbilde når man observerer det i en speilflate: venstre blir høyre, høyre blir venstre, avhengig av perspektivet. Dette har betydning for design, grafikk og skrift, og kan gi opphav til speilsymmetri eller utfordringer med lesbarhet. I kjemi og biologi omtales speilbilder ofte som enantiomerer, molekyler eller strukturer som ikke er superponible på sine speilbilder.

Eksempler inkluderer bokstavformer som b og d, eller en geometrisk form som ikke er identisk i dens speilbilde. I praksis brukes speilbildforhold i optikk, datagrafikk og kunst for å analysere eller skape visuelle effekter, samt i vitenskapelige felt for å beskrive forhold mellom objekter og deres speilbilder.