Solhøyde

Solhøyde er vinkelen mellom sola og horisontplanet målt langs en loddrett linje, ofte uttrykt i grader. Den angir hvor høyt over horisonten sola står på et gitt sted og tidspunkt, og varierer gjennom døgnet og året. Når sola står i zenit er solhøyden nær 90°, ved horisonten er den 0°.

Solhøyden avhenger først og fremst av breddegrad, døgnets tid (timevinkel), og solens deklinasjon, som endres med årstidene på grunn av jordaksens helning. Den kan beregnes ved formelen sin α = sin φ sin δ + cos φ cos δ cos H, der α er solhøyden, φ er observatørens breddegrad, δ er solens deklinasjon og H er timevinkelen. Solhøyden er også relatert til zenitvinkelen z gjennom α = 90° − z.

Atmosfærisk refraksjon gjør at sola framstår høyere enn den geometrisk er, særlig nær horisonten. Skydekke og lokal topografi påvirker praktisk observasjon, mens eksakte verdier brukes i astronomi, solenergi, arkitektur, landmåling og navigasjon. Beregninger for praktisk bruk benytter ofte standardiserte algoritmer og tabeller, for eksempel NOAA eller Solar Position Algorithm, for å ta hensyn til tidssone, epoker og atmosfæriske forhold.