Solforholdene

Solforholdene betegner de lys- og solforholdene som råder i et sted i et bestemt tidsrom. Begrepet inkluderer dagslysvariasjoner, solinnstråling, solens bane over himmelen, solhøyde og varigheten av solskinn i løpet av dagen og året. Solforholdene påvirkes av geografisk breddegrad, årstid, vær og landskapets topografi.

Variasjonen i solforholdene er betydelig mellom områder. Nær ekvator er solforholdene relativt stabile gjennom året, mens polare strøk opplever midnatsol om sommeren og mørketid om vinteren. I Norge fører dette til store sesongmessige forskjeller i dagslys og solinnstråling, som er viktig for både liv, virksomhet og infrastruktur.

Måling og analyse av solforholdene skjer gjennom registrering av soltimer og innstrålt energi. Instrumenter som pyranometre og solskinnsregistratorer brukes på meteorologiske stasjoner for å beregne insolasjon og dagslysvariasjoner. Slike data legges til grunn for værvarsling, klimaforskning og energiplanlegging.

Anvendelser av kunnskap om solforholdene er brede. Innen bygg- og byplanlegging brukes de for å utnytte solinnstråling i fasader og uteområder, designe energieffektive bygg og planlegge plassering av solcelleanlegg. I landbruk og hagebruk tas solforholdene i betraktning for vekstbetingelser, og i helse- og livsstils- sammenhenger spiller dagslysens varighet og intensitet en rolle for trivsel og vitamin D-tilgjengelighet.