Smitteutbrudd

Smitteutbrudd er en lokal økning i antall tilfeller av en smittsom sykdom innenfor en avgrenset befolkning og tidsperiode, som overstiger det forventede nivået. Utbruddet kan forekomme i et samfunn, en institusjon eller et geografisk område og kan ha én kilde eller spre seg mellom personer.

Begrepet brukes for å beskrive hendelser som ikke er vanlige eller ses i baseline. Utbrudd kan være begrenset i tid og sted, og kan utvikle seg til en epidemisituasjon hvis tiltak ikke lykkes.

Årsaker og overføring omfatter ulike smittestoffer som bakterier, virus og parasitter. Overføringsveier inkluderer direkte kontakt, dråpesmitte, luftsmitte, mat- eller vannbåren smitte og vektoroverføring. Sårbarhet i befolkningen og miljøfaktorer påvirker utbruddsomfanget.

Overvåkning og utbruddsutredning innebærer definisjon av tilfelle, sporing av kontakter, laboratorietesting og analyse av epidemikurven. Tiltak som isolasjon av syke, karantene av nærkontakter, behandling og vaksinering der aktuelt, kombinert med hygiene, desinfeksjon og risikokommunikasjon, kan dempe spredningen.

Forebygging bygger på vaksinasjon, styrket overvåkning, rask diagnostikk og meldingsplikt, samt god organisering av smitteforebyggende arbeid i helse- og omsorgsinstitusjoner.

Eksempler på utbrudd inkluderer influensa- og norovirusutbrudd i institusjoner, meslingeutbrudd i områder med lav vaksinasjon og matbårne utbrudd som Salmonella. tiltakene tilpasses den aktuelle sykdommen og konteksten.