Smittehastighet

Smittehastighet beskriver hvor raskt smitte sprer seg i en befolkning. Det kan referere til antallet nye smittetilfeller per tidsenhet i en bestemt populasjon, eller til sannsynligheten for overføring per kontakt og hvor lenge en smittsom person kan smitte. I epidemiologi kobles smittehastighet ofte til reproduksjonstall som det grunnleggende reproduksjonstallet (R0) og det effektive reproduksjonstallet (Rt), som gjenspeiler hvor raskt sykdommen sprer seg under forskjellige forhold som immunitet og tiltak.

Flere faktorer påvirker smittehastigheten. Kontaktfrekvensen mellom smittede og susceptible individer er sentral, sammen med sannsynligheten for overføring per kontakt. Varsom varighet av den smittsomme perioden og variasjon i smitteoverføring mellom ulike settinger (hjem, arbeidsplass, offentlig transport) spiller også en viktig rolle. Miljøfaktorer som ventilasjon og personlige tiltak (målt i praksis som avstand, masker og hygiene) kan endre smittehastigheten betydelig.

Smittehastighet kan måles direkte gjennom overvåkning av nye tilfeller, eller indirekte gjennom modeller som SIR ellerSEIR som bruker data om smitte og kontaktmønstre for å estimere Rt og andre parametere. Estimering er avhengig av datakvalitet, testing og rapportering, og kan variere mellom populasjoner og tid.

Tiltak som reduserer smittehastigheten, som vaksinering, testing, isolasjon, kontakt-sporing, ventilation og reduserte mønstre av kontakt, tar sikte på å redusere enten kontaktfrekvensen eller overføringsrisikoen, og dermed senke Rt under 1 og bremse spredningen. Smittehastighet er derfor sentral i forståelse og styring av smittsomme sykdommer.