Smittefaktorer

Smittefaktorer, eller faktorer som påvirker smitte, refererer til forhold som påvirker muligheten for et infeksiøst agens å spre seg mellom verter. Faktorene deles vanligvis inn i tre hovedkategorier: egenskaper ved smittestoffet (patogenet), vertens egenskaper, og miljømessige eller samfunnsmessige forhold som påvirker eksponering og kontakt mellom individer.

Patogenfaktorer inkluderer smittepotensial, virulens og infeksjonsdose, samt hvor lenge og i hvilke miljøer smitten er smittebærende eller levedyktig. Evnen til å overleve og være smittsom i luft eller på overflater, mutasjonsrater og dannelse av varianter påvirker også spredning og varighet av utbrudd.

Vertsrelaterte faktorer omfatter individets immunstatus og vaksinasjonsstatus, alder og generelle helse, samt sykdommer som påvirker sårbarhet for infeksjon. Atferd og mønstre for kontakt og mobilitet, sosiale nettverk og tilgang til helsetjenester påvirker også risiko for eksponering og videre spredning.

Miljømessige og samfunnsmessige forhold inkluderer befolkningstetthet, ventilasjon, hygiene og sanitærforhold, klima og sesongvariasjon, samt reise og urbanisering. Høye kontaktmønstre øker smitte, mens tiltak som vaksinasjon, god ventilasjon og isolasjon av smittede reduserer risikoen. Smitte følger ofte flere ruter: direkte kontakt, dråpesmitte, luftsmitte, fekal-oral og vektorbåren smitte.

Viktige målestokker inkluderer det grunnleggende reproduksjonstallet (R0) og det effektive reproduksjonstallet (Rt), som varierer med befolkningens immunitet og tiltak. Smittefaktorer informerer folkehelse ved å veilede overvåking, vaksinasjon, ventilasjon, hygiene og isolasjon av smittede.