Skogbruk

Skogbruk er forvaltningen av skog med sikte på trevirkeproduksjon samtidig som naturmangfold, jord- og vannmiljø samt friluftsliv ivaretas. Det innebærer langsiktig planlegging av avvirkning, fornyelse og bevaring av økosystemtjenester, slik at skogen kan være en kilde til råmateriale uten å gå på bekostning av miljøet.

Prinsipper og praksis: Skogbruk bygger på bærekraft og robust arealforvaltning. Silvikultur innebærer tiltak som tynning, planting eller naturlig foryngelse for å påvirke vekst og treslagsammensetning. Hogstmetoder tilpasses mål og rotasjon, og rotasjonstider varierer etter treslag, klima og markedsforhold.

Miljø, klima og samfunn: Skogbruk gir arbeidsplasser og bidrar til trevareindustrien og eksport, samtidig som det påvirker habitat, vannkvalitet og landskap. Forvaltningen tar ofte hensyn til vernede områder og sårbare arter, og søker å minimere negative miljøeffekter gjennom planlegging og overvåking.

Sertifisering og utfordringer: Mange skoger følger sertifiseringsordninger som FSC eller PEFC, som stiller krav til ansvarlig forvaltning, sporbarhet og bevaring av økosystemverdier. Utfordringer inkluderer klimaendringer, skadedyr, ekstremvær og behovet for kontinuerlig tilpasning for å opprettholde produktivitet og økologisk balanse.

Historisk bakgrunn: I Norden og Europa har skogbruk utviklet seg mot systematisk planlegging, fornyelse og høytrevirkeproduksjon, samtidig som miljø- og samfunnsmål har fått større vekt i forvaltningen.