Skjevhetene

Skjevhetene er et begrep i norsk vitenskap som beskriver systematiske avvik som kan påvirke hvordan data samles, analyseres og tolkes, og dermed gjøre konklusninger mindre i samsvar med virkeligheten. Begrepet omfatter både kognitive prosesser hos forskere og organisatoriske forhold i forskningspraksis, og brukes i disipliner som medisin, psykologi og samfunnsvitenskap.

Vanlige typer skjevheter inkluderer kognitive skjevheter som bekreftelsesbias og tilgjengelighetsbias, utvalgsbias der utvalget ikke er representativt, målefeil og misklassifiseringsbias i instrumenter og data, samt designbias som følger av studieoppsettet. Publikasjonsbias beskriver tendensen til å publisere studier med signifikante eller positive resultater, og finansierings- eller affilieringsbias som kan påvirke spørsmål, analyse eller presentasjon av funn.

Utbredelsen av skjevheter kan redusere replikerbarhet, skape feilaktige estimater og svekke tilliten til forskning. Ulike faktorer bidrar, inkludert insentiver i forskning, press om rask publisering og begrensede ressurser.

Mottiltak for å redusere skjevheter inkluderer preregistrering av studier, randomisering og blindede prosedyrer, bred og transparent utvalg av data, robust statistikk og sensitivitetsanalyser, åpen datadeling og kodedeling, samt replikasjonsstudier og streng fagfellevurdering.