Skattelettelse

Skattelettelse er offentlige tiltak som reduserer skattebelastningen for enkeltpersoner eller virksomheter. Slike tiltak kan gjennomføres ved å senke skattesatsen, øke fradrag eller gi fritak for visse inntekter, goder eller aktiviteter. Hovedformålet er å øke kjøpekraft, stimulere investeringer eller støtte bestemte grupper i samfunnet. Skattelettelser kan være permanente eller midlertidige og kan gjelde inntektsskatt, selskapsskatt, formue eller merverdiavgift.

Virkemidler og typer: direkte skattelettelser som skattefradrag og skattekreditter som reduserer skatten som skal betales, samt unntak og reduserte satser for visse inntekter eller eiendeler. Videre kan det innføres midlertidige redusert sats på merverdiavgift (MVA) for enkelte varer og tjenester, eller fritak for spesifikke aktiviteter. Skattelettelser kan være universelle (alle berørte) eller målrettede mot bestemte grupper, næringer eller geografiske områder, og kan være tidsbegrenset.

Implementering og effekter: I Norge og andre land fastsettes skattelettelser ofte i budsjett- eller lovgivningsprosessen og krever flertall i nasjonalforsamlingen. Effektene innebærer redusert statlig inntekt og endringer i inntekts- og fordelingsfordelingen. Tiltakene kan være designet for å fremme vekst, sysselsetting eller kjøpekraft i bestemte situasjoner, men vurderes ofte opp mot kostnader, effektiviitet og rettferdighet.

Kritikk kan dreie seg om at skattelettelser er dyre, ofte vanskelig å målrette eller fordeles ulikt; visse tiltak kan være lite effektive eller gi små insentiver for atferdsendring. Økonomisk evaluering og eventuelle solnedgangsbestemmelser er vanlige for å sikre at tiltakene ikke varer lenger enn ønsket.