Sikkerhetskonfigurasjoner

Sikkerhetskonfigurasjoner refererer til innstillinger og policyer som styrer hvordan systemer og programvarer er satt opp for å redusere sårbarheter og oppfylle krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Godt implementerte konfigurasjoner bidrar til å redusere angrepsflater og gjøre det lettere å oppdage og respondere på hendelser.

Hovedprinsippene inkluderer bruk av baselinjer og hardening, anvendelse av minste privilegium, forsvar i dybden og sikre standarder. Dette innebærer å stenge ned eller begrense unødvendige tjenester, deaktivere eller lukke eksponerte grensesnitt og gjennomføre regelmessig patch- og konfigurasjonsstyring. Endringer bør dokumenteres og behandles gjennom endringsstyring.

Omfanget av sikkerhetskonfigurasjoner dekker operativsystemer, nettverksenheter, skytjenester, applikasjoner, databaser og containere. Automatisering gjennom infrastruktur som kode (IaC) og konfigurasjonsstyringsverktøy gjør det mulig å distribuere sikre konfigurasjoner konsekvent og sporbart.

Beste praksiser inkluderer kartlegging av alle eiendeler, etablering og vedlikehold av baselinjer, implementering av automatisert konfigurasjonskontroll, bruk av versjonskontroll og regelmessige revisjoner samt kontinuerlig overvåkning av konfigurasjoner og samsvar med policyer.

Vanlige risikoer ved dårlige sikkerhetskonfigurasjoner omfatter feilaktige tilgangskontroller, standard- eller feilkonfigurerte autentiseringsordninger, åpne porter og tjenester, utilstrekkelig kryptering og manglende oppdatering av sårbarheter. For å motvirke dette benyttes ofte relevante standarder og rammeverk som CIS Benchmark, NIST SP 800-53, ISO/IEC 27001 og CIS Controls, som gir konkrete konfigurasjonsretningslinjer og målemetoder.