SiHforbindelser

Si-H-forbindelser, eller silicon hydrides, er en familie kjemiske forbindelser der hydrogen er kovalent bundet til silisium. Den enkleste og best kjente er silan (SiH4). For n silaner følger man ofte formelen Si_nH_{2n+2} i lineære og acykliske forbindelser; kjente medlemmer inkluderer disilanet Si2H6 og trisilane Si3H8. Det finnes også cykliske og grenerte varianter, samt organiske silan-derivater der noen hydrogen er erstattet av andre grupper.

Egenskaper og reaksjoner: Silaner er vanligvis gass eller flytende ved romtemperatur, avhengig av molekylstørrelse. SiH4 er tetrahydrid og har tetraedrisk geometri rundt silisium. De reagerer raskt med luft og vann og hydrolyserer ofte til silika og væskende hydrogengass. Mange Si–H-bindinger er relatert til høy reaktivitet, og silaner må ofte håndteres under inert atmosfære eller i vakuum. De har generelt relativt lave smelte- og kokepunkter, og lettere forbindelser er gassformige ved romtemperatur.

Fremstilling og kilder: Silanene fremstilles ved ulike reduksjonsreaksjoner av silisiumhalogenider eller gjennom spaltningsreaksjoner av større silisiumforbindelser. En kjent laboratorie-/industriell metode er reaksjonen av magnesiumsilider med vann som gir SiH4 og Mg(OH)2. Silaner brukes også som gasskilder i kjemisk dampavsetning (CVD) for å danne silisiumfilmer.

Bruksområder og reaksjoner: Si–H-forbindelser brukes i hydrosilyleringsreaksjoner for å danne Si–C-bindinger i organosilicon-syntese, og som kilder til silisiumfilmer og belagte materialer i elektronikk og materialeindustri. De er også reaktiverbare hydrideleverandører i syntese og polymerisasjon.

Sikkerhet: Silaner er ofte brannfarlige og kan være giftige. De reagerer med luft og fuktighet og kan være pyrofobiske. Håndtering krever riktig ventilasjon og beskyttelsesutstyr.

---