Sesongmønster

Sesongmønster beskriver regelmessige, gjentakende variasjoner i data eller fenomener knyttet til årstider eller andre faste perioder. Det vanlige opptrinnet er et årlig mønster som gjentar seg hvert år, men sesongmønstre kan også forekomme med kortere eller lengre perioder, for eksempel ukentlig eller daglig.

I meteorologi og klimaforskning viser sesongmønster seg som årlige variasjoner i temperatur og nedbør. I natur og økologi finnes sesongbaserte endringer i blomstring, migrasjon og fødsel. I jord- og skogbruk påvirker sesongene vekst, avling og fenologiske hendelser. I energiforsyning følger etterspørselen ofte sesongen (oppvarming om vinteren, kjøling om sommeren). I handel og turisme er tall ofte høyere i bestemte perioder (julehandel, sommerferie). Innen folkehelse er influensasesongen et velkjent eksempel. Økonomiske analyser ser også på sesongale effekter i produksjon og detaljhandel.

Analyseteknikker for sesongmønster omfatter tidsseriedekonponering i trend, sesong og restkomponent. Sesongjusterte data fjerner sesongvariasjon slik at langsiktige trender blir tydeligere. Vanlige metoder inkluderer STL, sesongjustering og andre dekomponeringsverktøy. Sesongperioden er ofte 12 måneder eller 4 kvartaler, men kan være andre frekvenser avhengig av data.

Årsaker til sesongmønstre er ofte en blanding av astronomiske, meteorologiske og sosioøkonomiske faktorer, inkludert kulturelle hendelser og ferieperioder. Endringer i klima kan endre styrken og tidspunktet for sesongmønsteret over tid. Bruken av sesongmønster i planlegging innebærer ofte bemanning, produksjon, lager og prising.