Serviceorientering

Serviceorientering er en tilnærming til systemutvikling og forretningsarkitektur der funksjonalitet leveres som små, uavhengige tjenester som kan kombineres på ulike måter. Tjenestene kommuniserer via veldefinerte grensesnitt og kontrakter, ofte gjennom standardiserte protokoller og dataformater. Viktige prinsipper inkluderer løs kobling, at tjenestegrensesnitt er uavhengige av implementasjon, tjenesteregistrering og versjonering, samt mulighet for å orkestrere eller choreografere tjenester for å oppnå forretningsprosesser.

Historisk sett hentet serviceorientering inspirasjon fra Service-Oriented Architecture (SOA) som ble populært tidlig på 2000-tallet. I praksis har utviklingen beveget seg mot mindre, autonome tjenester som utvikles, deployeres og skaleres uavhengig, noe som ofte betegnes som en servicebasert eller mikroserviceinspirert tilnærming.

Teknologi og implementering kan omfatte REST- eller SOAP-baserte tjenester, meldingsbasert asynkron kommunikasjon, hendelsesdrevet arkitektur og bruk av tjenestebeskrivelser og kontrakter. Infrastruktur som tjenestekataloger, API-gatewayer og orkestreringsmotorer blir ofte brukt for å støtte integrasjon, oppdagelse og samspill mellom tjenester.

Fordeler inkluderer økt gjenbruk, fleksibilitet, enklere integrasjon og skalerbarhet. Utfordringer omfatter styringskostnader, distribuert feilhåndtering, datahåndtering og transaksjonell konsistens, samt behov for god arkitektur og ledelse for å balansere uavhengighet med helhetlig virksomhetsstyring.

Se gjerne relaterte begreper som SOA og mikroservicearkitektur for videre lesning.