Selvvekten

Selvvekten, ofte kalt dødlaster i bygg- og konstruksjonsteknikk, er den delen av belastningen som stammer fra objektets eget vekt under gravitasjonen. Den omfatter bærende og ikke-bærende elementer som bjelker, dekker, vegger, tak og fast monterte installasjoner. Selvvekten er en konstant belastning i hele konstruksjonens levetid og skilles fra levende laster som personer, møbler, snø eller vind.

Beregningsgrunnlag: For et homogent materiale med tetthet ρ og volum V er selvvekten W = ρ g V. Ofte brukes en enhetsvekt γ = ρ g, slik at W = γ V. For en lang element som en bjelke med tverrsnitt A og lengde L blir W = γ A L. På per-areal basis, W/A = γ t for en plate med tykkelse t.

Typiske verdier: Tettheten for betong er omtrent 2400 kg/m³, noe som gir en enhetsvekt på cirka 23–25 kN/m³. Stål har omtrent 7850 kg/m³ og en enhetsvekt rundt 77–80 kN/m³. Tre varierer, typisk 500–900 kg/m³ med tilsvarende γ 5–9 kN/m³ avhengig av treslag og fuktighetsinnhold. Disse verdiene kan variere med materiale kvalitet og byggforhold.

Bruk i design: Selvvekten opptrer som en permanent eller dødelast og legges vanligvis inn i belastningskombinasjoner sammen med levende laster, snø, vind og andre bidrag. Den bestemmer blant annet dimensjonering av bærende elementer og påvirker deformasjoner og stabilitet.

Relaterte begreper: Dødelast, levende last, lastkombinasjon, byggestandarder beskriver hvordan selvvekten håndteres i beregninger.