Segregasjonmodell

Segregasjonmodell er en klasse av matematikk- og simuleringsbaserte modeller som undersøker hvordan individuelle preferanser og lokale interaksjoner kan gi romlig segregasjon i en befolkning. Den mest kjente er Schellings segregerasjonsmodell, utviklet av Thomas Schelling i 1970-årene.

Oppsettet er ofte et gitter eller nettverk hvor to grupper av agenter (for eksempel A og B) plasseres på ledige celler. Hver agent har et tilfredshetskriterium, vanligvis en terskel for andelen naboer av samme gruppe. Hvis en agent ikke er tilfreds, flytter den til et ledig sted. Variasjoner inkluderer små tilfeldige bevegelser, flere grupper og ulike definisjoner av nabolag.

Dynamikk og utfall viser at selv milde preferanser kan utvikle tydelig segregasjon, med områder dominert av én gruppe. Utfallet avhenger av parametere som terskelverdi, antall ledige plasser, hvordan nabolaget defineres og nettverkets struktur. Modellen illustrerer hvordan mikro-nivå beslutninger kan skape makro-nivå mønstre, og den kan ha tipping points der små endringer fører til rask utvikling av segregasjon.

Varianter inkluderer Ising-lignende tilnærminger, kontinuerlige rommodeller, flere grupper og ulike mobilitetsregler. Modellene brukes også til å studere effekter av politikk og byplanlegging, og til å utforske hvordan design av omgivelser kan påvirke integrasjon.

Vurderinger: Segregasjonsmodeller forenkler virkeligheten og avhenger av antagelsene om preferanser og mobilitet. Likevel har de blitt et viktig pedagogisk og teoretisk verktøy for å illustrere hvordan lokalt rasjonelle valg kan skape uforutsette sosiale mønstre.