Sanddyner

Sanddyner er oppsamlinger av sand som formes av vind og forekommer i både ørkener og langs kyster. De dannes gjennom eoliske prosesser der vind transporterer sandkorn og avsetter dem rundt hindringer eller i områder med lav vegetasjon. Vindens retning og styrke, tilgangen på sand, fuktighetsnivå og plantedekking bestemmer dyneform og utstrekning.

De vanligste typene inkluderer barchan-dyner, som er halvmåneformede med horn som peker nedovervind; tranversale dyner, som danner kjegleformede rygger tvers vindretningen; longitudinale dyner, lange rygger parallele med vindretningen; stjerne-dyner, som har armer i flere retninger ved skiftende vind; og paraboliske dyner, med horn som peker oppover og ofte befestet av vegetasjon.

Dynene er dynamiske og migrerer over tid. Sand avsettes på vindasiden og skråner nedover mot le-described-siden, noe som gjør at dyner kan bevege seg over tid – ofte flere meter per år i tørre områder. I kystområder kan bevegelsen være påvirket av luftfuktighet og havnivå, og hastigheten varierer mellom ulike miljøer.

Økologi og landskap: Vegetasjon som gress og busker stabiliserer sanden og bidrar til dannelsen av mer varierte økosystemer innenfor dyneområder. Sanddyner fungerer også som naturlige barrierer mot vind og kysterosjon og utgjør habitat for spesialiserte arter.

Forvaltning og trusler: Menneskelig påvirkning som motorisert ferdsel, utbygging og sandhenting kan degradere dyneområder. Forvaltning kan omfatte vern av områder, restaurering av vegetasjon, installasjon av sandgjerder og restriksjoner på motorisert ferdsel for å bevare samfunn og natur.