Sammentrekninger

Sammentrekninger er et språklig fenomen der to eller flere ord smeltes sammen til en kortere enhet. Dette skjer ofte ved elisjon av lyder eller ved at morfemer bindes sammen, slik at den resulterende formen får færre fonemer og ofte blir raskere å uttale. I skrift kan sammentrekninger oppstå i dialektisk eller uformell tekst, og de kan også markeres med apostrof for å gjenskape tale.

Vanlige typer inkluderer kontraksjoner mellom pronomen og hjelpeverb, som I am → I'm og you are → you're, samt negasjonskontraksjoner som do not → don't og have not → haven't. I engelsk brukes slike kontraksjoner ofte i uformell tale og skrift. Andre eksempler er will/shall → we'll og they are → they're. Det finnes også klitisk sammensetting hvor små ord bindes til neste ord, noe som ofte observeres i muntlig tale.

I norsk og andre skandinaviske språk er formell skriftlig bruk av sammentrekninger relativt begrenset; i muntlig språk og dialekter er sammentrekninger derimot vanlige og bidrar til tempo og flyt. Norske sammentrekninger forekommer særlig i uformell skrift og i dialogisk skriving, der tale gjengis mer direkte. Sammentrekninger påvirker ofte prosodi og hvordan setninger oppfattes, uten at de nødvendigvis endrer grunnleggende grammatikk eller betydning.

Se også: kontraksjon, elisjon, klitikk.