Saltoppløsning

Saltoppløsning er en løsning der salt er oppløst i vann. Den vanligste typen er natriumklorid (NaCl) i vann, ofte kalt natriumkloridoppløsning eller saline. Også andre salter, som kaliumklorid (KCl) eller kalsiumklorid (CaCl2), brukes i spesialiserte sammenhenger.

Når NaCl løses i vann, blir løsningen klart og godt oppløst ved romtemperatur. På 25°C er løseligheten om lag 357 g NaCl per liter vann. Løseligheten øker litt med temperatur. Salte løsninger leder elektrisitet og blir derfor definert som elektrolytter fordi de består av ioner i løsning.

Begrepet isotone, hypotone og hypertone refererer til osmolaritet i forhold til kroppsvæsker. En 0,9% NaCl-løsning oppfattes som isoton med kroppsvæsker og har omtrent 300 mOsm/L. Isotone løsninger brukes ofte som intravenøs væske, mens hypotone og hyperton løsninger brukes i spesielle medisinske situasjoner.

Bruksområder inkluderer medisinsk bruk som intravenøs normal saline, sårstell og neseskylling, og kulinarisk bruk som saltlake og konservering. I laboratorier brukes saltoppløsninger i kjemiske analyser og mikrobiologi for vekstmedier og for å justere osmolariteten.

Totalt sett er saltoppløsning en enkel, sentral løsning i kjemi og medisin, der forholdet mellom salt og vann bestemmer osmolaritet, ledningsevne og anvendelsesområder. Sikkerhet og sterilitet er viktig i medisinske anvendelser.