SPARQLtilnærminger

SPARQL er et spørrespråk for RDF-data som gjør det mulig å hente ut, manipulere og transformere lenket data. SPARQL-tilnærminger refererer til metoder og mønstre for å bruke SPARQL effektivt i applikasjoner og dataintegrasjon.

De fire hovedtypene av SPARQL-spørringer er SELECT, som returnerer rader av variabler; CONSTRUCT, som bygger en ny RDF-graf; ASK, som returnerer sant eller usant; og DESCRIBE, som returnerer en graf som beskriver ressursen som etterspørres. SPARQL 1.1 innfører også funksjoner for agregasjon, sortering, subspørringer, unions og property paths, samt støtte for føderert spørring mot flere datasett.

Når SPARQL brukes i praksis, skjer spørring ofte mot en SPARQL-endpoint levert av et trippelbutikk eller kunnskapsgraf, over HTTP. SPARQL Update gjør det mulig å endre data (insert, delete, modify). Brukere kombinerer ofte ad hoc-spørringer med applikasjonslogikk eller biblioteker for å integrere SPARQL i programvare. Fødererte spørringer gjør det mulig å hente data fra flere endpoints i en enkelt spørring ved hjelp av SERVICE.

Typiske tilnærminger omfatter utforming av data med RDF-vokabularer og ontologier, bruk av CONSTRUCT for å skape nye grafer, og utnyttelse av property paths for komplekse navigasjoner. Mange løsninger benytter noe nivå av begrunnelse (entailment) basert på RDFS/OWL for å utlede ny kunnskap. For ytelse og skalerbarhet benyttes indeksering, caching og materialiserte visninger.

Utfordringer inkluderer datakvalitet, vokabularmangfold, tilgangskontroll og sikkerhet. Beste praksis omfatter dokumentasjon av vokabularer, gjenbruk av standard ontologier og testing av spørringer.