Risikoorientering

Risikoorientering er en ledelsesfilosofi og arbeidsmåte som innebærer at risiko og usikkerhet tas med i beslutninger og prioriteringer på tvers av en organisasjon. Målet er å forbedre beslutningseffektivitet og ressurstilpasning ved å fokusere på de risikoene som mest sannsynlig vil påvirke måloppnåelsen.

Prosessen omfatter identifikasjon av risikoer, vurdering av sannsynlighet og konsekvens, risikoanalyse og rangering, valg av tiltak og oppfølging. Den legger også vekt på å definere risikotoleranse og risikablevel for organisasjonen og å kommunisere risiko internt og eksternt.

Viktige verktøy og rammeverk inkluderer risikomatriser, kvalitative og kvantitative metoder (for eksempel FMEA), Bow-tie-Analyse og scenarioanalyse. Internasjonale standarder som ISO 31000 og prinsipper om risk-based thinking i ISO 9001 har påvirket risikoorientert arbeid.

Anvendelsesområder inkluderer offentlig sektor, helsevesen, bygg og anlegg, IT og prosjektledelse. Forbedringen av beslutningsgrunnlag og økt motstandskraft mot uforutsette hendelser er blant de viktigste fordelene, mens utfordringer kan være behov for god datagrunnlag, kulturendringer og kontinuerlig oppfølging.