Retrymønstre

Retrymønstre er et sett teknikker for å håndtere midlertidige feil ved at en operasjon prøves på nytt etter et mislykket forsøk. De brukes ofte i distribuerte systemer der nettverksproblemer, tidsavbrudd og midlertidig belastning kan gjøre at operasjoner feiler i første forsøk.

De vanligste mønstrene inkluderer fast ventetid mellom forsøk, eksponentiell backoff (øker ventetiden raskt for hver nye feil) og varianter som Fibonacci-backoff eller innlagt jitter som tilfører tilfeldig variasjon i ventetiden. Mange designanvisninger anbefaler å sette en maksgrense for antall forsøk og en øvre grense for ventetiden for å unngå unødvendig forsinkelse og belastning.

For å unngå uønskede bivirkninger er det viktig at gjenforsøk er trygge. Dette krever ofte idempotente operasjoner eller sikre sid-effekter, slik at gjentatte forsøk ikke fører til dobbeltbehandling. Bruk av unike identifikatorer og om nødvendig deduplisering eller fallbacks bidrar også til sikkerheten.

Retrymønstre hører ofte sammen med andre mekanismer, som kretssviktbrytere (circuit breaker) og tidsavbrudd. En kretssviktbryter kan midlertidig stenge for forsøk hvis systemet er overbelastet, mens fallbacks og caching kan redusere behovet for gjenforsøk og forbedre sluttbrukeropplevelsen.

Vurderinger inkluderer å logge og måle retrier, skille mellom midlertidige og permanente feil, samt å sikre at backoff-strategien ikke skaper unødig latency. Valg av strategi avhenger av krav til latency, gjennomstrømning og pålitelighet. Typiske anvendelser er nettkall til eksterne tjenester, databaseforbindelser og meldingbehandling.