maksgrense

Maksgrense er et norsk begrep som beskriver den høyeste tillatte verdien innenfor et gitt regelverk, rammeverk eller system. Ordet brukes om tak eller øvre begrensning for beløp, andeler, antall eller andre målbare størrelser. Når noe har en maksgrense, betyr det at verdien ikke må overstige dette nivået, og at ytelser, beslutninger eller tilganger ofte avhenger av at grensen ikke overskrides.

Begrepet er vanlig i offentlig språk og i privat sektor. Det forekommer i lover, forskrifter og rundskriv for å angi grenser i ytelser, skatteberegning, lån og tilskudd. I hverdagsbruk brukes maksgrense for å beskrive enhver øvre grense som begrenser hva som er tillatt eller tilgjengelig. En synoym er tak, som ofte brukes om tilsvarende begrep i mer dagligdags språk.

Typiske anvendelsesområder inkluderer inntektsgrenser for å få ytelser eller subsidier, maksimalt fradragsbeløp i skatt, og øvre låne- eller kredittramme hos finansinstitusjoner. I slike sammenhenger kan grensen være fastsatt i beløp eller prosent, og kan være avhengig av andre forhold som familie størrelse, inntekt eller bosted. Det finnes også mer generelle uttrykk som inntekts- eller forbruksrelaterte maksgrenser i ulike ordninger.

Se også: tak, grense, kap, terskel. Maksgrense er således et bredt anvendelig begrep som hjelper til med å definere hva som er tillatt innenfor et gitt system.