Retensjonstyper

Retensjonstyper er kategorier som brukes for å beskrive hvordan noe blir holdt tilbake eller lagret i et system over tid. Begrepet brukes i flere fagfelt, og hvilke typer som finnes, avhenger av hva som skal beholdes og hvorfor. En enkel måte å tenke på det er at retensjon beskriver mekanismen og konteksten for bevaring eller opphold.

Fysisk retensjon beskriver hvordan et materiale eller væske holdes tilbake av fysiske barrierer eller beholdere. Eksempler inkluderer bassenger, tanke- eller damanlegg i vann- og avløpsforvaltning, samt andre lagrings- eller avgrensningsløsninger hvor innholdet holdes tilbake fysisk.

Kjemisk retensjon skjer gjennom kjemiske prosesser som adsorpsjon, absorpsjon eller ionbinding, der stoffer festes til overflater eller noe annet som kan lagre dem. Denne typen retensjon er viktig i vannbehandling, forurensningskontroll og jord- og avfallsbehandling.

Biologisk retensjon innebærer at biologiske prosesser bidrar til å holde tilbake eller omdanne stoffer, for eksempel via biofilm, mikrobiell aktivitet eller våtmarksområder som immobiliserer og bryter ned materiale.

Tidsbasert retensjon refererer til hvor lenge noe beholdes, og varierer etter krav eller behov. Innen informasjonsforvaltning gjelder dette data- og dokumentretensjon; i psykologi relateres det til hukommelsens konsolidering og langsiktig bevaring av minner.

Prosessbasert retensjon kommer fra system- eller prosessdrivne mekanismer der retensjon er et resultat av pågående prosesser som faseendringer eller avsetning.

Organisatorisk eller regelbasert retensjon omhandler hvor lenge dokumenter og data skal bevares for juridiske, regulatoriske eller samsvars-krav. Retensjonstyper varierer betydelig mellom felt og bruksscenario, og riktig klassifisering avhenger av kontekst og mål.