Reguleringsveier

Reguleringsveier er veier som er planlagt og reservert i en reguleringsplan i norsk arealforvaltning. De angir trase, bredde og standard for veien og fungerer som planlagte hovedforbindelser i et utbyggingsområde. Reguleringsveiene sikrer plass til fremtidig trafikk, kollektivtransport og gang- og sykkelveier, og de reserverer ofte areal for tilstøtende infrastruktur. De tjener også som verktøy for å sikre riktig lokalisering av veiforbindelser før boligutbygging og annen utbygging skjer.

Reguleringen skjer gjennom Plan- og bygningsloven og reguleringsplaner som vedtas av kommunene. I planprosessen utarbeides reguleringsveiens trase, bredde og kryssutforming, og krav til miljø, trafikksikkerhet og tekniske løsninger. Dersom nødvendig kan eiendommer eksproprieres eller kjøpes for å sikre veitrase og rettigheter til veiareal. Finansiering og gjennomføring skjer ofte i tilknytning til utbyggingsprosjekter, med ansvar delt mellom utbyggere og kommunen, og i noen tilfeller offentlige midler.

Når reguleringsveien er bygget og overtatt av kommunen, blir den en del av det offentlige veinettet og vedlikeholdes som annen offentlig infrastruktur. I reguleringsplanen kan det også være detaljer om gangfelt, bussholdeplasser, avkjørsler og ledningsgrøfter, samt krav til miljø og landskapsmessig tilpassing.