Referensstandarder

Referansstandarder er standarder som brukes som kjente referanseverdier i måleprosesser for å sikre nøyaktighet, sporbarhet og konsistens i måleresultater. De gir en referanseramme for kalibrering av instrumenter, validering av metoder og sammenligning mellom laboratorier og produksjonsenheter. I metrologi deles referansstandarder ofte i tre nivåer: primære referansestandarder, som representerer den høyeste nøyaktigheten og ofte består av artefakter eller kjemiske stoffer med definert renhet; sekundære referansestandarder, som er kalibrert mot primære standarder og brukes som ledd i sporbarhetens kjede; og arbeidsstandarder, som brukes i daglig drift og har noe lavere nøyaktighet. I tillegg benyttes sertifiserte referansematerialer (CRM) for å sikre sporbarhet i kjemiske analyser og andre fagområder.

Sporbarhet til SI-enhetene oppnås gjennom en dokumentert kalibreringskjede og usikkerhetsanalyser som er angitt i kalibreringssertifikater. ISO- og nasjonale standarder veileder bruken av referansstandarder, og laboratorier som opererer etter ISO/IEC 17025, må dokumentere egenskaper, opprinnelse og usikkerhet knyttet til standardene de bruker.

Referansstandarder brukes blant annet i kjemi for standardløsninger, i fysikk og elektroteknikk for kalibrerte vekter og referansekomponenter, og i analyselaboratorier som benytter CRM-er. De bidrar til at måleresultater kan sammenlignes på tvers av tid, steder og metoder, og til at måleprosesser kan sertifiseres og dokumenteres på en pålitelig måte.