Rammeavtaler

Rammeavtale er en avtale mellom en offentlig oppdragsgiver og en eller flere leverandører som fastsetter vilkår og rammer for kjøp av varer eller tjenester over en bestemt periode. Avtalen gjør det mulig å gjennomføre kjøp gjennom individuelle bestillinger eller ordreforslag (call-off), uten ny forhandling hver gang, innenfor avtalens rammer.

Hovedtrekk ved rammeavtaler er at de ikke gir et konkret kjøp på signeringstidspunktet. I stedet settes prisrammer, leveringsbetingelser, kvalitets- og servicenivå, samt eventuelle antatte volumer og varighet. Hvert enkelt kjøp skjer gjennom en bestilling innenfor rammeavtalenes betingelser, og kan kreve en separat bestilling eller kontrakt for den enkelte leveranse.

Prosessen rundt rammeavtaler innebærer vanligvis et konkurransegrunnlag hvor leverandører kvalifiseres og konkurreres om på relevante kriterier som pris, kvalitet og levering. Når rammeavtalen er inngått, kan offentlige instanser plukke varer eller tjenester gjennom call-off-ordrer innenfor avtalt rammeverk. I Norge reguleres slike anskaffelser av offentlige anskaffelser og tilhørende regelverk, som skal sikre åpenhet, likebehandling og dokumentasjon.

Rammeavtaler brukes ofte for repeterende innkjøp innen områder som IT, vedlikehold, renhold, bygg- og anleggsytelser og profesjonelle tjenester. Fordelene inkluderer mer effektivt og forutsigbart innkjøp, bedre prisforhold og enklere prosess. Ulempene kan være mindre fleksibilitet og risiko for overforpliktelse hvis volumer utvikler seg annerledes enn forutsatt, samt behov for god oppfølging og revisjon av avtaleforutsetninger.