Radioforstyrrelser

Radioforstyrrelser er uønskede påvirkninger som svekker eller forstyrrer radiokommunikasjon. De kan påvirke alt fra kringkasting og mobilkommunikasjon til dataoverføring og satellittkommunikasjon. Forstyrrelser oppstår når støysignaler eller andre signaler lander i eller rundt ønsket frekvensområde, eller når signalene blir feilmodulerte eller avbrytes under overføring.

Naturlige kilder inkluderer atmosfærisk støy som torden og andre værfenomener, samt geomagnetisk og kosmisk bakgrunnsstøy som særlig påvirker lavfrekvente og høyfrekvente bane. Solaktivitet og geomagnetisk storm kan midlertidig forsterke støynivået i visse frekvensområder.

Menneskeskapte kilder er vanligvis den viktigste årsaken i bymiljøer. Dette inkluderer elektriske motorer og driftsutstyr, brytere og kraftelektronikk, hvitevarer, datamaskineri, switch-mode power supplies, radiomottakere og kringkastingstasjoner, samt mobil- og wi-fi-utstyr. Høyere tetthet av elektronikk gir større risiko for interferens mellom systemer og landingen av uønskede spektrale komponenter.

Typer av radioforstyrrelser varierer fra kontinuerlig støy og hørbar susing til impulsstøy og plutselige burst, kryssmodulasjon mellom nærliggende overføringssignaler og fading som gir periodiske eller sporløse signalforstyrrelser. Effektene kan være redusert lydkvalitet, tap av data, feil i kommunikasjon og midlertidig eller permanent tap av forbindelse.

Forebygging og avbøtende tiltak inkluderer riktig skjerming og jording, bruk av filtre og raske koblingskomponenter, grundig kabelhåndtering, passende antenneplassering, og overholdelse av EMC- og radiobudningsstandarder. Regulering og overvåking av frekvensressurser bidrar også til å minimere kryssforstyrrelser mellom tjenester.