Punkttilpunktmikrobølger

Punkttilpunktmikrobølger, eller punkt-til-punkt mikrobølgekommunikasjon, er en form for trådløs lenke som kobler to faste steder ved hjelp av mikrobølger. Slike forbindelser er vanligvis linjesiktede (line-of-sight), og data overføres mellom sender og mottaker gjennom mikrobølgesignaler. Avstanden kan variere fra noen få kilometer til flere titalls kilometer, avhengig av frekvensvalg, antennestørrelse og terreng.

Et typisk punkt-til-punkt mikrobølge-system består av en eller flere mikrobølge-radioenheter, paraboliske antenner og nødvendig kontroll- og backhaul-infrastruktur. Dataoverføringen skjer ved hjelp av digitale modulasjonsteknikker som QPSK, 16-QAM og 64-QAM, og kapasiteten kan ligge fra noen hundre Mbps til flere Gbps, avhengig av båndbredde, modulering og signal-til-støy-forhold. Linkbudsjettet tar hensyn til transmitterkraft, antennegevinster, fri sikt og mottakerfølsomhet. Miljøfaktorer som regn, snø og høy luftfuktighet kan påvirke ytelsen, spesielt ved høyere frekvenser og i dårlig vær.

Bruksområder inkluderer mobil- og fastbackhaul, forbindelser mellom datasentre, bedrifts- og campusesnett og nødkommunikasjon i områder uten tilstrekkelig fiberdekning. Regulering og tilgang til frekvensspekter varierer mellom land; mange punkttilpunktmikrobølge-lenker krever lisensiering i bestemte bånd (for eksempel L-, S-, C-, X-, Ku-, Ka- eller E-bånd). Historisk bidro slike lenker til å bygge ut telekommunikasjonsnett før fiber ble utbredt, og i dag brukes de fortsatt som kostnadseffektive backhaul-løsninger, særlig i landlige områder eller som redundans.