Pulverlakkene

Pulverlakkene er en overflatebehandling der tørre plastpulver påføres og deretter herder ved oppvarming. Beleggene brukes ofte på metall, særlig stål og aluminium. De vanligste polymertypene er epoxy, polyester og epoxy-polyester hybrider, ofte blandet med pigmenter for farge samt korrosjons- og kjemisk resistens. Prosessen består av forbehandling av underlaget (avfetting, fosfatering eller annen konvertering), påføring av pulveret ved elektrostatisk ladning eller tribo-sprøyting, og endelig herding i en ovn slik at pulveret smelter og polymerene reagerer til en sammenhengende film.

Egenskaper og fordeler: Pulverlakk gir god korrosjonsbeskyttelse, slitestyrke og en uniform dekkevne. Det er også lavere utslipp av organiske løsemidler, noe som gjør det miljøvennlig. Tykkelsen kan varieres fra noen få mikrometer til flere titalls mikrometer. De ulike systemene gir ulike egenskaper, fra kjemisk resistens til UV-stabilitet.

Begrensninger: Krever investeringskostnader for utstyr og ovner, energiforbruk til herdingen, og til dels begrensninger i fleksibilitet sammenlignet med væskebaserte lakk.

Anvendelser og historie: Pulverlakkene har vært mye brukt i bil- og elektronikkindustrien, hvitevarer, bygg- og industrielt utstyr. Utviklingen startet i midten av 1900-tallet som et solventfritt alternativ, og systemene har videreutviklet med ulike resiner og TGIC-fri formuleringer.