Prøvetakingsfeil

Prøvetakingsfeil refererer til avvik som oppstår under innsamling, håndtering eller transport av prøver og som kan påvirke etterfølgende analytiske resultater. Slike feil ligger vanligvis i den preanalytiske fasen og kan skyldes menneskelig feiling, feil utstyr eller mangelfulle prosedyreaktiviteter. Vanlige prøvetakingsfeil inkluderer mislabeling av prøver, bruk av feil prøvetakingsmetode eller feil prøvetakingssted, utilstrekkelig homogenisering av prøven, og kontaminasjon mellom prøver. Feil oppbevaring eller transport, som temperaturavvik eller forsinket levering, kan også skade prøvens integritet. I klinisk laboratorie- og forskningssammenheng kan prøvetakingsfeil føre til feiltolkede resultater, unødvendig behandling eller feilaktige konklusjoner i studier.

Faktorer som påvirker prøvetakingsfeil inkluderer tidspunktet for innsamlingen, pasientens tilstand og prøvens type (f.eks. blod, urin, vevsprøve). For blodprøver er riktig rekkefølge av glass eller rør og korrekt mengde av blod viktig; feil her kan føre til korskontaminasjon eller ufullstendige analyser. For miljø- eller ernæringsrelaterte prøver kan prøvene være sensitive for temperatur, eksponering og prøvetakingssted.

Forebygging av prøvetakingsfeil innebærer bruk av standardiserte operasjonsrutiner, grundig opplæring, riktig utstyr og prøvetakingsmateriell, nøyaktig merking, dokumentasjon av prøvetakingsdata og rask, riktig transport og oppbevaring. Kvalitetskontroll og sporbarhet i hele prøvetakingskjeden er avgjørende for å sikre pålitelige analyser og riktig beslutningsgrunnlag.