Proteinfunksjonen

Proteinfunksjonen refererer til de konkrete oppgavene proteiner utfører i en organisme og avhenger av proteinets tredimensjonale struktur samt evnen til å interagere med andre molekyler.

De viktigste funksjonstypene inkluderer enzymatisk katalyse (for eksempel fordøyelsesenzymer som amylase og pepsin), struktur og støtte (kollagen, keratin), transport og lagring (hemoglobin, ferritin), signalering og regulering (reseptorer og hormoner), bevegelse og muskelkontraksjon (myosin og aktin), samt immunforsvar og forsvar (antistoffer).

Funksjonene er nært knyttet til strukturen. Proteiner bygges av en aminosyresekvens (primærstruktur) som folder seg i sekundær, tertiær og noen ganger kvartær struktur. Aktive steder og konformasjonsendringer gjør at proteiner kan katalysere reaksjoner, binde ligander og reagere på miljøforhold som pH og temperatur. Posttranslasjonelle modifikasjoner og nødvendige kofaktorer kan også være avgjørende for aktivitet.

Celler opprettholder proteinstabilitet og riktig funksjon gjennom proteostase, chaperoner, og kontroll av nedbrytning via proteasomer og autofagi. Studier av proteinfunksjon bruker metoder som strukturell biologi, kryo-elektronmikroskopi, røntgenkrystallografi og massespektrometri, samt bioinformatiske tilnærminger og proteomikk for å kartlegge roller og interaksjoner.