Propageringstid

Propageringstid er tiden det tar for en bølge eller et signal å bevege seg fra avsender til mottaker gjennom et medium. Begrepet brukes i fysikk, telekommunikasjon og elektronikk og beskriver den delen av totalforsinkelsen som skyldes selve reise- eller transmisjonstiden i mediet, ikke kjø- eller behandlingsforsinkelser i utstyr og nettverk.

I enkel form er propageringstiden t = d / v, der d er avstanden mellom avsender og mottaker og v er signalets hastighet i mediet. Lysets hastighet i vakuum er ca. 299 792 km/s; i andre medier reduseres den. I optiske fibre er hastigheten vanligvis ca. 0,66–0,70 ganger c, noe som gir omtrent 5 nanosekunder per meter. I luft eller kabel er hastigheten nær c, avhengig av medium og temperatur.

Propageringstid er en del av latens i et system. I nettverk skilles ofte mellom propagasjonstid og andre komponenter av latensen, som transmisjons-, kø- og behandlingsforsinkelse. Propageringstiden bestemmes av avstand og mediets egenskaper, mens andre forsinkelser kommer fra utstyr, prosesser og trafikk.

Praktiske tall: 1 km i fiber tilsvarer omtrent 5 mikrosekunder, og 1000 km omtrent 5 millisekunder. I trådløse systemer ligger verdiene nær lysets hastighet i luft, men faktorer som medium og dispersion påvirker nøyaktigheten.

Måling av propageringstid kan gjøres ved tidsmåling av frem- og tilbakevei, tidsdomene reflektometri (TDR) eller nettverkstester, med forutsetning om synkroniserte klokker ved en-veismåling.