Programvaredefinert

Programvaredefinert beskriver en tilnærming der funksjonalitet som tidligere var implementert i spesialisert maskinvare legges til programvare som kjører på standardiserte maskinvareplattformar. Hovedideen er at styring, konfigurasjon og policy kan håndteres gjennom programvare via et sentralt kontroll- eller styringsplan og åpne API-er, i stedet for å være innbakt i maskinvaren. Dette gir økt abstraksjon, automatisering og fleksibilitet i infrastrukturen.

Vanlige anvendelsesområder er programvaredefinert nettverk (SDN), programvaredefinert lagring (SDS) og programvaredefinert datasenter (SDDC). Innen nettverk flyttes beslutninger om ruting og policy fra flyttbare rutere til en sentral controller; i lagring legges lagringsfunksjonalitet i programvare som kjører på generiske servere eller kjøleenheter; i datasentre integreres compute, lagring og nettverk via programvare for helhetlig styring.

Historisk har konseptet røtter i virtualisering og åpne nettverksprosjekter, og har blitt drevet fram av behov for skalerbarhet og kostnadseffektivitet. OpenFlow, OpenStack og andre åpne standarder har spilt viktige roller i utviklingen, sammen med kommersielle løsninger.

Fordeler inkluderer raskere implementering, enklere automatisering, bedre ressursutnyttelse og sentral policystyring. Utfordringer omfatter avhengighet av programvareløsninger, sikkerhetshensyn, behov for robuste styringsrammer og risiko for vendor lock-in samt interoperabilitetsproblemer mellom ulike leverandører.

Kort konklusjon: Programvaredefinert angir en bevegelse mot å gjøre infrastruktur intelligens og kontrollprogramvare, noe som krever kompetanse, god arkitektur og tydelige grensesnitt for å realisere gevinstene.

Se også: programvaredefinert nettverk, programvaredefinert lagring, SDDC.