Privatpersoner

Privatpersoner er naturlige personer—enkeltindivider som ikke fungerer som representanter for en juridisk person som et selskap eller en organisasjon. Begrepet brukes i lovgivning og avtaler for å skille mellom rettslige rettigheter og plikter som følger av å være en enkeltperson og de som knytter seg til virksomheter eller offentlige organer. I juridisk språk omtales privatpersoner ofte som naturlige personer.

Privatpersoner har rett til personvern og beskyttelse av personopplysninger. Gjeldende regelverk, særlig GDPR og norsk personopplysningsloven, gir innbyggere rett til innsyn i egne opplysninger, retting og sletting av data, samt kontroll over samtykke til behandling av opplysninger. I forbrukerretten gjelder også generelle rettigheter ved kjøp av varer og tjenester til privat bruk, der forbrukerkjøpsloven ofte kommer til anvendelse. Privatpersoner står derfor mellom andre rettslige prinsipper og har beskyttelse mot urimelig press eller misbruk av personopplysninger i private transaksjoner og interaksjoner.

Privatpersoner er også skattepliktige for privat inntekt og formue og kan være erstatningsansvarlige ved skader som oppstår i privat sammenheng. De inngår kontrakter i privatlivet og er underlagt rettslige prosedyrer og sanksjoner. Alder og rettslig handleevne varierer etter lov, og yngre personer kan ha begrenset handleevne eller måtte handle gjennom verge.

I samfunnslivet deltar privatpersoner i markedet og i offentlige tjenester, og personvern og databeskyttelse står sentralt i forhold til arbeid, helse, utdanning og netthandel. Forholdet mellom privatpersoner og andre aktører preges av balansen mellom frihet til å handle privat og behovet for å beskytte privatliv og personopplysninger.