Prismeteknikk

Prismeteknikk omfatter design og bruk av optiske prismer for å kontrollere lysstråler. Et prisme er en transparent kropp med to eller flere plane sider som bryter og/eller deler lys avhengig av bølgelengde. Hovedtrekket er brytning og dispersjon.

Lysbølger som møter prismet følger Snells lov. På grunn av bølgelengdeavhengig refraktiv indeks varierer, slik at forskjellige farger brytes med ulike vinkler. Resultatet er dispersjon som gjør at hvitt lys deles i spekteret.

Vanlige typer prismer inkluderer trekantede prismer for generell dispersjon, rettvinklede prismer som brukes til å oppnå total intern refleksjon, og spesialprismer som takprisme, Porro-prisme og roof-prisme som gir bestemte bildemønstre i optiske instrumenter. Materialvalg som BK7 og fused silica påvirker tap og dispersion, og antirefleksbelegg øker gjennomslippet.

Anvendelser omfatter spektroskopi og vitenskapelig måling, optiske instrumenter som kameraer og kikkerter, samt laser- og fiberoptikk hvor prismer brukes til å styre retning eller splitte lys. I kameraer brukes prismer også for å vende og rette opptaksbilde.

Historisk har prismer spilt en viktig rolle i optikken, fra Newtons oppdagelse av hvitt lys til moderne presisjonsoptikk. Utviklingen fokuserer på materialteknologi, presis fremstilling og belegg som maksimerer transmisjon og minimerer refleksjon.