optikken

Optikken er læren om lys og dets samspill med materie, samt utviklingen av teknologier som bruker lys. Fagfeltet omfatter både grunnleggende fenomener og praktiske anvendelser. Sentrale konsepter inkluderer refleksjon, brytning, diffraksjon, interferens og polarisasjon, og beskrivelse skjer gjennom geometrisk optikk og fysisk optikk. Geometrisk optikk behandler lys som stråler og brukes til å forklare og designe linser, speil og bildeprosesser. Fysisk optikk tar for seg bølgetilstand og kvanteaspekter ved lys, og forklarer blant annet diffraksjon og interferens samt generelle egenskaper ved lysutbredning.

Underfelter inkluderer optisk engineering, fotonikk, fiberoptikk og optisk instrumentering. Teknologier og komponenter som linser, briller, kameraer, mikroskoper, teleskoper og lasere er sentrale produkter. Anvendelser omfatter optometri og synspleie, bildeproduksjon og videoteknologi, kommunikasjonsinfrastruktur basert på fiberoptikk, og vitenskapelig forskning innen materiallære, biologi og medisin.

Historisk har optikken utviklet seg fra antikke og middelalders kunnskap om linser til det moderne feltet med Newton og den senere utviklingen av fotonikk, kvanteoptikk og nanostrukturert materiale. I dag omfatter feltet også metamaterialer og plasmonikk, som åpner for nye måter å styre lys på.

Utdanning i optikk dekker ofte geometrisk og fysisk optikk, optisk design, måleteknikker og fotonikk, og den følges opp av spesialisering i industriell eller vitenskapelig optikk.