Primærdataene

Primærdataene er data som samles inn direkte av forskeren eller forskergruppen for å svare på et spesifikt forskningsspørsmål. Dette står i kontrast til sekundærdata, som allerede finnes i andre kilder og ofte brukes uten å samle inn ny data. Primærdataene gir dermed større kontroll over hva som måles, hvordan det måles og under hvilke forhold innsamlingen foregår.

Metodene for innsamling av primærdata varierer etter fagfelt og spørsmål. Vanlige metoder inkluderer systematisk observasjon, intervjuer og fokusgrupper, spørreundersøkelser, eksperimenter og felt- eller laboratorieundersøkelser, samt ulike typer målinger og tester. Primærdata kan være både kvantitative og kvalitative: kvantitative data gir tall og mulighet for statistiske analyser, mens kvalitative data gir dybde, kontekst og forståelse av fenomener.

Design og kvalitet er sentralt ved arbeid med primærdata. Forskeren må planlegge utvalg, størrelse og representativitet, og sikre reliabilitet og validitet i måleprosessene. Dette innebærer ofte standardisering av instrumenter, treningsrutiner for innsamlere og tester av målemetoder for å redusere feil og systematiske skjevheter. Dokumentasjon, metadata og sporbarhet er viktig for etterprøvbarhet, replikering og senere analyse.

Etiske og praktiske hensyn spiller også en viktig rolle. Innsamling av primærdata innebærer ofte menneskelige deltakere, og derfor er informert samtykke, konfidensialitet og personvern sentralt, i samsvar med gjeldende regler som GDPR. Primærdata kan være tidkrevende og kostbare å samle, men gir ofte relevant og nøyaktig informasjon for det aktuelle forskningsspørsmålet.