Populasjonsvariasjon

Populasjonsvariasjon refererer til mangfoldet av egenskaper innenfor en populasjon av organismer. Dette kan omfatte genetiske forskjeller, morfologiske trekk, fysiologiske egenskaper og atferd. Variasjon er en fundamental del av biologien og er avgjørende for evolusjonære prosesser. Uten variasjon ville det ikke være noe materiale for naturlig utvalg å virke på.

Det finnes flere kilder til populasjonsvariasjon. Mutasjoner i DNA er den primære kilden til nye genetiske varianter. Genflyt, som er bevegelsen av gener mellom populasjoner, kan også introdusere eller endre variasjon. Rekombinasjon under seksuell reproduksjon blander eksisterende gener på nye måter, noe som øker mangfoldet av genotyper.

Populasjonsvariasjon måles ofte ved hjelp av genetiske markører, for eksempel SNPs (single nucleotide polymorphisms), eller ved å observere fenotypiske egenskaper. Høy grad av populasjonsvariasjon antas generelt å være gunstig for en populasjon, da det øker sannsynligheten for at noen individer vil ha trekk som gjør dem bedre tilpasset til endrede miljøforhold.

Bevare populasjonsvariasjon er viktig for langsiktig overlevelse av arter, spesielt i møte med miljøendringer og sykdomsutbrudd. Tap av variasjon kan gjøre en populasjon mer sårbar for utryddelse.