Planprojeksjoner

Planprojeksjoner er avbildninger hvor en kupert eller sirkulær overflate projiseres ned på en planar flate. Innen kartografi refererer begrepet vanligvis til enhver projeksjon av jordens ellipsoide eller en kule til en todimensjonal flate. Planprojeksjoner brukes ofte for detaljerte kart over små eller mellomstore områder og i tekniske tegninger der en flat plan er ønskelig.

En viktig egenskap ved planprojeksjoner er distorsjonen: ingen enkelt projeksjon bevarer alle geometriske egenskaper samtidig. Mange planprojeksjoner er azimutale, der retning fra projeksjonssenteret er viktig ved visse formål. Vanlige eksempler inkluderer gnomonisk, stereografisk, ortografisk og Lambert azimuthal equal-area. Gnomonisk bevarer store sirkler som rette linjer, noe som er nyttig for navigasjon; stereografisk er konformalt og beholder vinkler lokalt; ortografisk gir et perspektivliknende bilde; Lambert azimuthal equal-area bevarer areal.

Anvendelser spenner fra regional kartlegging og planlegging til tekniske tegninger i arkitektur og geovitenskap. Planprojeksjoner brukes også i planetkart og i situasjoner der enkel avstands- eller retningsbestemmelse over korte avstander er viktig, mens større kart ofte bruker andre typer projeksjoner.

Historisk ble planprojeksjoner utviklet og studert tidlig i kartografiens historie, og de har fortsatt en rolle i moderne kartografi for spesifikke oppgaver og visuelle presentasjoner.