Petrolmotoren

Petrolmotoren, eller bensinmotoren, er en innvendig forbrenningsmotor som bruker bensin og luft som drivstoff og oksygen. Den vanligste konstruksjonen er firetaktsmotoren som følger Otto-syklusen: innsugning, kompresjon, tenning og eksos. Tenningen skjer ved gnist fra en tennplugg, og forbrenningen driver stempelet ned og omdanner kjemisk energi til mekanisk arbeid. Motoren består av stempler, veivaksel, ventiler og et drivstoffsystem som kan være forgasser eller innsprøytet bensin.

Historie og konstruksjon: Bensinmotoren ble utviklet på 1870- og 1880-tallet av Nikolaus Otto, Gottlieb Daimler og Karl Benz. Den dominerende moderne formen er firetaktsmotoren, mens totaktsmotorer ble brukt i enkelte mindre kjøretøy og maskiner. I dag er innsprøytningsteknologi (port- og direkteinnsprøytning) og elektronisk styring standard, ofte kombinert med turbo og variabel ventilstyring for bedre effekt og drivstofføkonomi.

Effektivitet og utslipp: Moderne bensinmotorer oppnår bedre effektivitet gjennom direkteinnsprøytning, turbo og avansert elektronikk. Effektivitet varierer, ofte i området 25–35 prosent i kjøretøydrift. Utslippene omfatter CO2, karbonmonoksid og hydrokarboner, og NOx i visse forhold. For å redusere utslippene brukes katalytiske omformere, EGR og strengere standarder som Euro 6.

Anvendelser og framtid: Bensinmotoren brukes i de fleste personbiler, mopeder og andre lette kjøretøy, samt i små båter og gressklippere. Økende fokus på effektivitet og lavere utslipp fører til hybridisering og utvikling av alternative drivstoff, som etanolblandinger (E10, E85) og syntetiske drivstoff, i tillegg til videre forbedringer av bensinmotorers spesifikasjoner.